Oslo Philharmonic
”Slagteknikken er konsis og blottet for unødvendige fakter og jåleri. Den
musikalske fraseringen som Mäkelä skaper er antagelig hans beste
egenskap. Det er et stort repertoar i rollen hans som maestro, og
dirigentstokkens bevegelser har en uvanlig følsomhet og stringens. Det er
ikke snakk om teknikk alene, men mye mer … Han inviterer til et samspill
utover det ordinære, or orkestert responderer.”
”Mäkelä’s conducting technique is concise and free of unnecessary gesture
and affectation. The musical phrases he creates are, however, probably his
strongest quality. He demonstrates a huge repertoire and variety in his
conducting, and his baton’s movements have an unusual sensitivity and
stringency. This is not purely technique, but much more … He encourages
extraordinary ensemble playing, and the orchestra responds.”
“… Er Mäkelä en ung 60-åring eller en «gammel» 22-åring? Vanskelig å vite,
men det er «erfaring» her. Den gleden og det vendepunktet lå i Mäkeläs
fortolkning: Alvorstungt, smilende og med et driv etter skjønnhet, før ekstasen. Dette var det kanskje som imponerte mest. Musikerne hørte hva de ville og som de en stund har ønsket – en glede ved spillet, det hørtes. Det lover godt, veldig godt.”
“… Is Mäkelä a young 60 or an «old» 22 year old? Hard to know, but there is experience here. There was joy, but also a turning point in Mäkelä’s interpretation. Serious, smiling and with a search for beauty, before the ecstasy. This was probably the most impressive. The musicians got what they wanted – a joy of playing, that was clear for everyone present. This is promising, very promising indeed.”
Programme:
Beethoven: Symphony No. 9
